Kinn

I gråvær i dag morges forlot vi Trondheim med kurs mot Florø og Kinn. På vei mot Stadthavet hadde Harald Olsen et nytt foredrag. Denne gang med tittelen: Havet.

Vi fikk høre om kelterne som gjennom den mektige naturen, med bla. hav, sjø. elver og vann, fant en åndelighet som hjalp dem å forstå dybdene i Gud.

I forlengelsen av dette var det med glede, undring og takk vi i solskinn satt på soldekket eller i Panorama og tok imot alle mektige inntrykk av himmel og hav, fjorder og fjell.

Tidlig ettermiddag ankom vi Florø og ble fraktet med egne skyssbåter til øya Kinn. Før var dette en viktig uthavn etter Bergen. I dag er øya mest kjent for sin gamle middelalderkirke og vakre og røffe landskap hvor bla. Kinnakloven med sin karakteristiske formasjon kunne sees på lang avstand.

Kinnakloven

I dag er det kun 6 personer som er bosatt på Kinn og en av dem, Guri Seim tok vel imot oss og ga oss en vakker og verdig innføring i kirkas historie gjennom ord, fløyte og orgelspill. Her fikk vi også feire nattverd sammen.

Ennå en gang ventet det velsmakende middag på oss da vi kom tilbake til Gann. Pilegrimsseilasens siste kveldssamling innehold både sang og musikk, intervju og individuell ettertanke om det å være pilgrim som beveger seg både i ytre og indre landskap.

Og sist, men ikke minst, en stor TAKK til alle de som på ulike måter gjorde det mulig å være " pilegrim på kjøl ".