Vel tilbake

Båten forlot Florø i går kveld kl. 23.00. Vakker natur også før vi sov oss ned gjennom kysten.

Alden, også kalt norskehesten, Askvoll kommune, Sogn og Fjordane

Etter en god frokost og avskjedssamling hvor det også på vegne av alle pilgrimene ble gitt mange gode ord til mannskap og arrangangør. la vi til kai ved Tømmerodden kl. 10.30.

Det var en lang rekke med 16o pilegrimer som gikk i land etter 8 innholdsrike dager på pilgrimsseilas til Nidaros.

Kinn

I gråvær i dag morges forlot vi Trondheim med kurs mot Florø og Kinn. På vei mot Stadthavet hadde Harald Olsen et nytt foredrag. Denne gang med tittelen: Havet.

Vi fikk høre om kelterne som gjennom den mektige naturen, med bla. hav, sjø. elver og vann, fant en åndelighet som hjalp dem å forstå dybdene i Gud.

I forlengelsen av dette var det med glede, undring og takk vi i solskinn satt på soldekket eller i Panorama og tok imot alle mektige inntrykk av himmel og hav, fjorder og fjell.

Tidlig ettermiddag ankom vi Florø og ble fraktet med egne skyssbåter til øya Kinn. Før var dette en viktig uthavn etter Bergen. I dag er øya mest kjent for sin gamle middelalderkirke og vakre og røffe landskap hvor bla. Kinnakloven med sin karakteristiske formasjon kunne sees på lang avstand.

Kinnakloven

I dag er det kun 6 personer som er bosatt på Kinn og en av dem, Guri Seim tok vel imot oss og ga oss en vakker og verdig innføring i kirkas historie gjennom ord, fløyte og orgelspill. Her fikk vi også feire nattverd sammen.

Ennå en gang ventet det velsmakende middag på oss da vi kom tilbake til Gann. Pilegrimsseilasens siste kveldssamling innehold både sang og musikk, intervju og individuell ettertanke om det å være pilgrim som beveger seg både i ytre og indre landskap.

Og sist, men ikke minst, en stor TAKK til alle de som på ulike måter gjorde det mulig å være " pilegrim på kjøl ".

Olsokhøymesse og Stiklestad

Etter frokost gikk vi enda engang til Nidarosdomen, noen til fots og noen med buss. Mange av oss hadde en følelse av at det var søndag når vi sammen med pilgrimer og mange andre deltok på Olsokhøymesse i en fullsatt Nidarosdom. Opplevelsen av FELLESSKAP - som var dagens ord på vår pilgrimsseilas, ble mer enn bare ord gjennom opplevelsen av denne høymessen. Både fellesskap i forhold til Gud og mennesker og det å få tilhøre en kirke som har røtter i flere land. H. E Kardinal Kurt Koch fra Vatikanet var speseilt invitert og deltok i messen. Oså her ble tragedien på Utøya og i Oslo markert gjennom sang og lystenning og en representant fra AUF deltok i forbønnsdelen. Etter høymessen ble Olavsstatuen høyt oppe på vestveggen bekranset.

Så bar det ned til båten hvor vi fikk deilig middag før vi satte oss i busser som kjørte oss til Stiklestad hvor vi skulle oppleve " Spelet om Heilag Olav" . Et spel som har blitt oppført siden 1954 og som involverer ca. 700 personer i og omkring forestillingen. Til nå har mer enn

790 000 personer sett forestillingen om Olav Haraldssons fall på Stiklestad. I løpet av vår pilgrimsseilas har vi fått repetert ulike deler av historien gjennom foredrag og informasjon på flere av stedene vi besøkte, og denne levendegjøringen av historien krydret med musikk, sang og dans ble derfor en flott oppsummering av den betydning det har fått for vårt land og vår kultur. Årets forstilling med Bentein Baardson som regissør nedtoner kamphandlingene og framhever Olavs kristne overbevisning og tegn og under som fulgte i hans fotspor.

Olavsstatuen og minnestøtta på Stiklestad.

Trondheim

Vi ankom Nidaros- hovedmålet for vår pilgrimsseilias- tidlig torsdag morgen. Etter frokost fikk vi besøk på båten av Einar Vegge og Rune Bratseth som ønsket oss velkommen på vegne av bispekontoret og Olavsfestdagene.

Deretter tok vi fatt på vandringen mot Nidarosdomen. Underveis stoppet vi ved Pilgrimsgården, Olavskilden og Bønnekorset.

Alle som ville kunne drikke av vannet ved Olavskilden.

Kl 12 var det åpning av Olavsfestdagene på torget. Deretter gikk vi i prosesjon til borggården hvor den offisiselle åpningen av Olavsfestdagene fant sted. Mye flott musikk og sang og hilsener fra flere gjester. Alle kom inn på tragedien på Utøya og Oslo. Det gjorde også Jonas Gahr Støre i sin offisielle åpningstale.

Kvelden ble avsluttet med vandregudstjeneste som bestod av flere stasjoner som hver hadde fokus på ett tema i form av sang, dikt, bibeltekster og tektser fra Olavs liv. Noen deltok fra start ved Sverresborg, mens andre sluttet seg til underveis. Alle pilgrimene møttes i Vår Frue kirke, også de som valgte å først få med seg Salmekveld i Borggården. Etter samlingen vandret den store flokken med pilgrimer som hadde kommet til Nidaros fra flere land og på ulike måter, den samme ruten som vi hadde vandret tildigere på dagen og endte opp på den siste stasjonen i Nidarosdomen til Olavsvaka.

Veøy

I dag har vi opplevd Veøy, en fantastisk vakker øy utenfor Molde. Endelig skinte solen og vi kunne la regntøyet ligge igjen i båten. En mindre båt fraktet oss ut til øya i puljer på 30.

Den gang båten var det viktigste framkomstmiddel lå dette stedet langs riks vei 1, kysten nord-sør i Norge. Guiden vår beskrev øya som en rundkjøring for båtene. Her ligger Veøy gamle kirke med prestegården. Øya er for lengst fraflyttet så det er ikke ofte gudstjenestefeiringer i våre dager, men pinsen er det fremdeles gudstjenester her og en del bryllup.

På Veøy er det funnet kristne graver tilbake til rundt 950. Mange av de gravstene vi finner på kirkegården der i dag er merket med en sommerfugl. Det er også valgt som merking på en vakker natursti på øya. Her fikk vi en fin pilegrimstur i stillhet, med sol og vakker natur.

Selja og Dragseidet

I dag har vi hatt en flott dag på Selja. Igjen måtte vi over i mindre båter for å komme fra Selje og over til øya Selja. Der vandret vi med guide fram til klosteranlegget. Det var våt og noe sølete opplevelse så de fleste av oss så nok mer ned enn mot himmelen. Tross dette vandret pilegrimene med forventning og godt humør.

Klosteranlegget på Selja, omringet av høye fjell og hav, var et flott syn. Det høye kirketårnet som står igjen intakt, murene fra klosterkirken, og alle de andre rommene til klosteret gir oss et godt inntrykk av hvordan det en gang har vært her.

Oppe i fjellet bak klosteret ligger hulen hvor legenden sier at Olav Tryggvason fant St. Sunniva og følget hennes i 996. Det var dette som gav grunnlagt for framveksten av helligdommene. Den lille øya Selja hadde 4 kirker og det var det første bispesete for vestlandet.

Kystpilegrimene er et følge spreke mennesker. Mange trosset vonde knær og høy alder og klatret opp til hulen som ligger opp i en bratt fjellside. Vi hadde en fin samling og klosterkirkeruinene ved soknepresten i Selje og Harald Olsen hadde foredrag om St Sunniva og Seljumennene.

Etter Selja ble vi fraktet med en mindre båt tilbake til fastlandet for så å ta buss over til norsiden av halvøya. Vi kjørte opp et stykke av veien over Dragseidet. Dette stedet har sjøfarende brukt til å gå over land for å unngå det tøffe Stadhavet. Noen har også dratt båtene med seg de ca 5 km fra nord til sør eller den andre veien. 

Vi gikk derfra og den siste delen ned til Leikanger og hadde en fin kveldssamling i kirken.  Etter det var det tilbake til kai med buss før vi ble fraktet tilbake til Gann.

Etter en flott og lang dag i land var det godt å komme "hjem" til  Gann for å innta middag.

Gulatinget

I Gulen kommune er det bygget opp et flott besøkssted hvor en presenterer Gulatingets historie. Her ble det i 2005 avduket tre store, mektige kunstverk i stein av Bård Breivik. Det er også stedet for et historisk spill om Håkon den Gode.

Her fikk vi en flott innføring i historien til Gulatinget og hvordan dette også preger oss i dag. Ikke minst gjennom vår kultur for å ha møter og ta opp og drøfte det vi er uenige om. Vi ble møtt med hilsningen hvor høyre hånd er løftet med den den flate innsiden ut: "Ver helsa. Eg kjem med fred"

På en dag hvor Norge er i sorg og sjokk, og det over hele landet og i flere andre land har vært arrangert tog i protest mot drapene i Oslo og på Utøya, er det enda viktigere å minne hverandre om at vi har en lang historie i Norge på at vi ikke tyr til våpen når vi er uenige med hverandre. Vi møtes, setter hverandre stevne, og drøfter saken.

Når kongen samlet mennene til Ting i Gulen var de så lenge de trengte ut fra når de ble ferdige med sakene og kom til enighet.

Eivindvik

I dag har vi besøkt Eivindvik i Gulen kommune.  Båten ankret opp i fjorden og vi ble hentet i land med en mindre båt. Været har vist at en pilegrim må være forberedt på store mengder regn. Vi kledde oss godt og la i vei.

I Gulen kirke ble vi tatt godt imot av prest Jens Linde. Her fikk vi også et spennende foredrag av Harald Olsen om kristningen av Norge. Vi fikk innsikt i at dette var en lang prosess som hadde tre viktige faser:
1)  Forberedelsestiden, fra kanskje allerede 600-tallet og fram til 950.
2)  Den organiserte misjons periode med kristningskongene, 950 - 1031.
3)  Tiden for sedskifte, fra 1031.

Ved inngangen til kirken står det et keltisk steinkors. Ikke langt borte finner vi et anglisk kors. Begge stammer trolig fra den første kristne tiden i Norge. Det er registret 60 slike steinkors i Norge, og 54 av disse finner vi på vestlabdet fra Jæren i sør til Sunnmøre i nord. 





På en åpen slette mellom disse to steinkorsene lå det første samlinsstedet for Gulating. Her samlet kongen til ting store deler av dagens Sør-Norge fra år 900. 



Dag to, vi ankommer Bergen

Søndag

I dag feiret vi gudstjeneste i Moster Amfi før vi la fra kai og satte kursen mot Bergen. Det ble en fin gudstjeneste sammen med prostiet. Det flotte varme været og fulglene som sang med under salmesangen forsterket opplevelsen. Underveis mot Bergen ble tiden benyttet til blant annet å finne den enkeltes evakueringspunkt på båten og lære hvordan vi skulle ikle oss redningsutstyr. Etter dette fikk vi introduksjon i hvilke ulike pilegrimstilbehør vi kan lage underveis. For eksempel ny pilegrimshatt.

Kl. 17:00 ankommer vi Bergen. Byen lever opp til sitt rykte og tar imot oss med regnvær og torden, så det er bare å kle seg med dertil egnet tøy før en vandrer ut i byen.

Bergen ble grunnlagt av Olav Kyrre i 1070 og ble fram til 1299 regnet som Norges hovedstad. På 1300-tallet fantes det minst 20 kirker og kapeller, 5 klostre og 2 fattighus i Bergen. I dag er det bare tre middelalderkirker tilbake: Mariakirken (som for tiden er under restaurering), Domkirken og Korskirken.

Pilegrimer godt kledt for Bergen

Humøret var det ikke noe å si på

Ute på Bergenhus, på Holmen, ligger ruinene etter Kristkirken. Hit ble etter tradisjonen St. Sunnivas skrin flyttet fra klosterkirken på Selja i 1170. Denne kirken var i sin tid en av de flotteste kirkene i Norden. Kirken ble etter hvert revet fordi de trengte mer plass til forsvar av byen.

Her får vi høre legenden om St. Sunniva ved stiftsdireltør Åge Bognø

med Harald Olsen god fagmann og utdyper.

Allerede i 1240 fant fransiskanermunker veien til Bergen. De fikk tildelt den lille Olavskirken som ble bygget ca 1030-40. Da Magnus Lagabøter er konge gir han den største gaven noensinne til fransiskanerne i byen og dette gav dem råd til å bygge en ny kirke. Den ble bygget ut fra den gamle og ble det som i dag er Bergen domkirke.

Våte pilegrimer på vei inn i Bergen Domkirke.

Pilegrimer på tur

AVALDSNES

Etter noen timer ombord kommer vi til Avaldsnes. Her blir vi fraktet med buss i ulike puljer til Nordvegen historiesenter og Avaldsnes kirke. I løpet av dagen har vi lært mye historie, om utviklingen fra den norrøne mytologi til kristningen av Norge og om det å være pilegrim.

I følge legende var en av de tre røttene på Yggdrasil plantet på Avaldsnes, her finner vi Norges eldste kongsgård og det har vært kultplass så langt tilbake som 3500 år siden.

Vi lytter og lærer

På vei inn i Avaldsnes kirke. Her fikk vi høre et interressant foredrag om pilegrimsvandingens historie ved Harald Olsen. Hva er det viktigste med pilegrimsvandringen - målet eller vandringen? Dette har vært et viktig spørsmål gjennom hele pilegrimstradisjonen.
Mennesker har vandret til de helligse stedene i Jerusalem og etter hvert andre steder. Man har oppsøkt ørkenfedre og -mødre for å få råd, forbønn og helbredelse.
Konklusjonen på spørsmålet ble at vandringens mål og vandringen i seg selv er to sider av samme sak og henger uløselig sammen.

Vi vandrer inn i Avaldsnes kirke

Her nytes livet ombord, mens vi studerer landskap og hav

MOSTER og norske konger

Så kom vi til Moster. Her ble Håkon Haraldsson, sønn av Harald Hårfagre og Tora Mostrastong født. Han fikk senere navnet Håkon den Gode. Han fikk skolegang i England og ble der kjent med kristne tro. Han er blant annet kjent for å være den første kongen som prøvde å kristne Norge.

"No seglar Olav aust over havet, og kom seglande av hav ytterst på Moster. Der gjekk han fyrst i land i Noreg, og der held han messe i telta på land. Sidan vart det bygd er kyrkje på same staden." Slik skriver Snorre at Olav Tryggvason gjorde strandhogg på Moster i 995 da han kom seglene fra England for å ta kongemakten og kristne Norge.
I 1024 kom Olav Haraldsson (Olav den hellige) til Moster sammen med den engelske biskopen Grimkjell. De holdt det trore Mostratinget der kristenrette ble innført ved lov.


                        
                                                                          

Keltiske kors som viser at kontakten fra vest har vært sterk

Utenfor Moster gamle kirke

Selv en kystpilegrim vandrer. Her på vei opp til korset på Vetahaugen på Moster.